En liten historie fra butikklivet
Fra tid til annen hender det at jeg jobber i en matbutikk. Dette synes jeg egentlig er ganske hyggelig. Jeg liker de jeg jobber med, og har verdens beste sjef. Men noen ganger kommer det kunder i butikken jeg bare kunne tenke meg å vri om nakken på. Da jeg satt i kassa for noen år siden, var det f.eks. en heselig fyr som var innom. Jeg satt i kassa, og samtalen gikk slik:
Christine: «Heihei!»
Kunde: «Kan du dele opp kvitteringen for meg? Sånn at jeg slipper å trekke kortet to ganger, men samtidig får to forskjellige kvitteringer?»
Christine: «Nei, beklager, det er dessverre ikke mulig. Men jeg kan sette en mellomsum i kvitteringen hvis du vil?»
Kunde: «Jaja.. Man kan vel ikke forvente så mye av en som sitter i kassa i en matbutikk».
Herregud.. Er det mulig? Trodde han at jeg satt der og løy? Og enda verre.. Trodde han kassearbeider tilsvarer dum? For en idiot! Hvis jeg ikke hadde blitt så overrasket og sjokkert, hadde jeg lett gitt ham et spark i hodet. Det blir sånn at man sitter og planlegger hvilken av de knuselige varene han har kjøpt man skal bruke som våpen. Ikke for å drepe eller skade på den måten altså, det blir liksom litt drøyt, men helle litt pastasaus på ham kanskje? Eller prøvesmaking av olivenolje?
Sånn i ettertid er det veldig greit å tenke at det egentlig er verst for han selv. Man kan ikke ha det så greit hvis man har behov for å reagere sånn ovenfor folk man ikke kjenner. Men en liten advarsel! Hvis jeg noen gang ser deg igjen (altså den irriterende butikkidioteten), kommer du til å kunne vri opp skjorten din for å lage middag.